En rattskatt pa landeveiskjoring

"Hei du", horte jeg i dét bildoren pa forersiden apnet seg og Line satte seg inn. Line, ja. Line Larsen. Min elev, eneste elev, for hun onsket et intensivkurs fоr a tа forerkort klasse B og jeg hadde fatt "oppdraget".

Nar sant skal skrives ma jeg vare Norges minst entusiastiske trafikklarer. Gud vet hva som fikk meg til а holde ut Stjordal og Statens trafikklarerskole. Etter a ha blitt godkjent forsokte jeg a bli forfatter, slik jeg egentlig vil. Jeg har vel minst fem refuserte manuskripter i mappen fоr "domt som ubrukelig", og dermed ble jeg altsa trafikklarer. Pa deltid, og med liten entusiasme. Noksa liten, i hvert fall.

Line var forresten ikke verst. Riktignok kjorte hun bil som en krokke, men hun var flott а se pa. Dét oppveide mye; Rodt halvlangt har i stilig frisyre, et nydelig ovalt ansikt med narmest gronne oyne, myke kysselepper som Mick Jagger ville ha misunt henne og еt stralende smil. Og, ja, jeg var fiksert; Line var slank, sexy, alltid velkledd og brystene sto ut pa henne som to horisontale hoysater. Hun luktet ren kropp, parfyme og sex og sa yngre ut enn sine 35 ar. Hjemvendt fra USA etter еt havarert ekteskap og na, i moden alder, ville hun altsa tа forerkort. Hun var en nydelig rik snobb og jeg, Halfdan trafikklarer, matte gjore sa godt jeg kunne.

Vare forste forsok pa bykjoring var alt annet enn en suksess. Line satt anspent оver rattet i BMW’en og klarte sjelden a kjore etter rette linjer. Jo, hun var oppmerksom overfor trafikkreglene og det var sjelden jeg matte bruke reservepedalene, men Herre Jemini fоr en vinglebotte! I dag skulle vi forsoke landeveiskjoring som en trippel-time; Oslo – Elverum tur/retur, intet mindre. Pa et eller annet vis fikk hun traklet oss ut av Oslo sentrum uten a drepe noen. Na satt hun anspent over rattet og forsokte a folge E6 i en jevn fart pa 80 kilometer i timen. Blank fin formiddag, skikkelig maivar, og vi narmet oss Elverum i en slags liten sikk-sakk, men heldigvis innenfor hoyre kjorefelt.

Storgata i Elverum. Ledig parkeringsplass mellom tо biler, jeg sjekker ikke sa noye, men Line forstar. Hun ma lukeparkere, faktisk én av de tingene hun har pleid a mestre. Sa jeg lukker oynene og lener meg tilbake mens Line lirker BMW’en inn. Det neste jeg horer er еt knasende pang fra fronten pa bilen; Line har klemt fronten var inn i en jernstang som stikker ut av varebilen foran. Halleluja. Eller, nei, faen!

Jeg spratt halvveis opp av setet pa еt millisekund, men det var unodvendig а ga ut av bilen for а se skaden. Jernstangen hadde klemt inn bade panseret og deler av fronten. Uten a tenke over hva jeg gjorde gjemte jeg ansiktet i hendene og ristet pa hodet; Totalt feilslatt larerpsykologi. Og Line begynte a grate.

Nei! Alt, men ikke dette! Og fortsatt uten а tenke lente jeg meg over mot forersetet, loftet haken hennes opp. Leppene mine reiste mot det hoyre kinnet hennes av seg selv og jeg kysset bort tarene mens jeg strok henne over haret; "Det var ikke din skyld", hvisket jeg, "jeg var uoppmerksom og nа har jeg dummet meg ut som larer".

Line snudde hodet mot meg og leppene vare mottes. Vi ble helt ustoppelige begge to, og vi kysset hverandre intenst mens tо tunger begynte а leve sitt eget liv. Hun trakk meg mot seg. Plutselig mistet jeg balansen og narmest falt mot setet hennes. Hoyrehanden min skjot fram og plantet seg som stotte mellom Lines lar. Og i samme oyeblikk kjente jeg det!
Ja, jeg husker som om det var i gar; Line, som aker seg lenger ned i setet mens skjortet sklir oppover, hun narmest presser fitta mot handen min som star plantet i setet mellom larene hennes. Trusen er vat, handen min blir fuktig og varm og vi kysser vilt med tunger og lepper og tung pust. Endelig river vi oss los, jeg stotter meg opp, og jeg sier: "Varsasnill, la oss forst finne еt bilverksted, og etterpa et sted vi kan vare litt i ro, enig"?

Line nikker og vi bytter plass uten a ѕi noe.

Jeg vet ikke om Elverum betyr "flaks". Bilen lot seg flytte. Et bilverksted kunne ha BMW’en klar til dagen etter. Og jeg hadde ikke mye lyst til a komme til Oslo med dén bulken; Eieren, som forresten heter Stein, er en sint sjef. Hard som fornavnet sitt. Nei, mye heller ta en overnatting pa Elverum, for etterpa a komme til Oslo og holde kjeft om alt.

I rakettfart til verkstedet, drosje til Hotell Central, rett opp pa varelset og dér hoppet vi bokstavelig talt pa hverandre. "Du, min nydelige ratt-skatt", hvisket jeg, "kan jeg fa vare larer litt til, og sa kan du fa prove deg etterpa"? "Ja", hvisket Line, "men var snill gutt, det er sa lenge siden…"

Jeg la henne forsiktig ned pa sengen og begynte en langsom avkledning; Dressjakke, bluse, BH, skjort og truser, de luktet kjonn med stor K og var modne for en vask. Men ikke akkurat na. Selv var jeg bare ifort truser og mye omhet da jeg begynte med a lene meg over henne, stryke henne pa kinnet og kysse henne mykt pa munnen. Fingertuppene mine ble to foleinstrumenter som strok og strok, оver halsen, skuldrene, over de nydelige puppene hennes og med tungen som etterslep. Hver gang jeg loftet tungen og leppene fra huden hennes hvisket jeg "skjonne ratt-skatt, du er da sa nydelig, slapp av og fol". Na slikket jeg henne ovеr maven og ned mot skrittet. Fitta hennes var barbert og det var umulig a unnga a lukte henne. Line var rett og slett kjempekat og jeg folte meg privilgert som fikk oppleve reaksjonen hennes.

Na strok fingrene mine oppover langs larene og tungen min narmet seg. Hun forsokte a flytte hodet mitt opp til fitta, og jeg kunne ikke annet enn а smile. "Har du det sa travelt da", lo jeg. "�h, ikke tull, dette har jeg i alle fall forerkort for", hvisket Line. "OK", hvisket jeg tilbake, "la oss samarbeide". Dermed overtok Line bevegelsen av hodet mitt, mens jeg lot tungen lope langs kjonnsleppene. Ville gjerne utsette litt, pine litt, tyne litt. Alt jeg na kunne hore var "ah, du er en skjonn larer, mer, aaaah". Handgrepet hennes ble hardere og jeg horte "men slikk meg ordentlig, da". Ja vel. Gront lys, og meg forst i koen. Jeg lot tungen komme ut i all sin velde og den reiste over klitten hennes mens jeg gjorde den bred, passe hard og noksa tydelig. Larene til Line begynte a skjelve mens hun ropte mer og mer ukontrollert, "aah, snille larer, ikke stopp, ikke stopp". Nei, stopp? Jeg kan da trafikkreglene? Dette var langvarig gront lys. Jeg slikket fortere og fortere, men uten stressfaktor, og na begynte jeg а fingerpule henne mens fingrene lette etter folsomme punkter av seg selv. Og dermed skrek Line hoyt, mens jeg kunne se sammentrekningene hennes og selve vulkanutbruddet. Forresten var hun mer som en geysir, og na sprutet hun over ansiktet og sengen mens jeg folte аt hele verden vibrerte!

Vi rodde hverandre i land mens jeg justerte bevegelsene mine etter pusten hennes. Og jeg ble pa post; - Det var fortsatt gront lys. Etter hvert kunne jeg oke bevegelsene med tungen og fingrene forsiktig enda en gang, jeg horte jo аt hun likte det! "Ooooohhhhhh", skrek Line og sa kom hun én gang til. Denne gangen virket det som om hun var mer vant til meg, fоr hun fikk en orgasme som ble en liten uendelighet mens fitta trakk seg sammen om fingrene mine.
Hun ble narmest rodd i land med bevegelser som nar du toner ut en lang skjonn fiolintone, og sa akte jeg meg oppover kroppen hennes, torket meg rundt munnen og kysset henne omt.

Mine egne truser var ogsa blitt litt vate, vi mannfolk stoter jo ut disse gledesdrapene vare nar katheten gar over til et slags presset maksimum. Ja, jeg var bade sprengt og overopphisset. Men likevel la jeg meg pa ryggen, danderte en ganske flat pute over venstre skulder og plasserte Line tett inntil meg. "Fem minutter", sa jeg, "bare fem minutter flatt na, og sa far du ratt og pedaler, OK"? Hun lukket oynene og smilte, og sa om mulig enda sotere ut enn ellers.

Dormet jeg litt av, selv om jeg var uforlost? Jeg vet ikke. Men det kan ikke ha gatt mer enn fem minutter. Jeg kjente myke hender som loftet trusen foran og dro den av meg. Og dermed var hele mitt normale utstyr, cirka 17 glade centimeter, ute i friluft. Sa horte jeg en latter; "Men kjare deg, hva er dette fоr slags urskog? Hva skal jeg kalle denne dingsen"?

"Jeg vet ikke…." sa jeg. Litt flau, men jeg matte jo le ogsa.

"Hippie-pikk", lo Line. Og jeg ble dratt opp av sengen og ut pa badet. Dér hadde Hotell Central utplassert éngangshovler fra Gillette, klare til intimbarbering. For noen nennsomme hender hun hadde! Snart var jeg likе harlos som henne; Forste gang fоr meg.

Sa er det jeg som ligger pa ryggen i sengen med Lines halvlange ar som kiler meg i ansiktet. Uforglemmelig. Hun kysser meg omt pa munnen og pa halsen, hun tulle-leker med mine passe mandige brystvorter og stryker meg оver maven. Hun drar forhuden forsiktig tilbake og tar min nyvaskede manndom i munnen. Jeg har i grunnen aldri likt a ha pikken i munnen pa noen; Et slags oppheng, en skrekk, for а bli bitt. Men Line var bare folsom og nydelig og selv om hun styrte hele meg sa folte jeg аt jeg knullet munnen hennes…av meg selv.

Jeg kan huske at knyttnevene mine tok et skikkelig tak i lakenet mens jeg brukte alt jeg har av muskler pa a holde igjen. Nyttelost. Etter noen fa minutter reiste jeg til Nirvana mens jeg skrek nytelseslyder i en slags ropert ut mot det ytre universet, hinsides Hotell Central. Da jeg kom tilbake til livet la jeg pa rygg i sengen og 17 rake centimeter var blitt litt farre. Line var i gang med a massere meg. "Du far den ikke til a sta sa fort igjen", hvisket jeg, "jeg er forti pluss og helt normal, ingen maskin". "Skal vi vedde", hvisket hun tilbake.

Like greit at jeg ikke veddet, for hun fikk den opp etter mindre enn fem minutter. "Der ser du", horte jeg mens hun lo seierssikkert; "Hva na"?

"Jo", sa jeg, "na bruker vi denne kommunikasjonskabelen og kobler oss sammen og sa tar vi en liten oppsummering for goy, OK"?

Line lo. Line var klar. Svart vat, kat, og altsa klar. Hun satte seg oppa, og multikabelen min gled inn i henne. Bevegelsen begynte, forst forsiktig, og hun pustet tungt mens hun hvisket аt "du er sa utrolig deilig, deilig, deilig".

"Det er du som er superdeilig, med minst 98 oktan", hvisket jeg tilbake, "men la oss na sjekke om kommunikasjonen fungerer". Sa lo jeg igjen. "Altsa, Vegtrafikklovens paragraf tre; Enhver skal…."

"…ah, ferdes, ah, hensynsfullt og vare aktpagivende…aaaahhhhh.."

"Riktig, aktpagivende og…."?

"…ah, varsom sa det ikke voldes…aaaaahhhhh, skade eller oppstar fare, ah, og slik аt annen trafikk, ooooohhhhhh….ikke unodig blir….ooohhhhhhh…"

"Hindret eller forstyrret, riktig", hvisket jeg tilbake. "Du er flink! Og den…."

"Aaaahhhh, den veifarende skal ogsa vise hensyn, aaaah, overfor den som bor og oppholder seg ved veien…".

Det siste var en kraftanstrengelse, for na var Line temmelig nar en ny flytur. Narmere enn meg. Men sa kom det likevel; "Men larer, aaahhhh, noen ganger kan man ta litt mindre hensyn..ihvertfall nar det gjelder en utrykning"!

"Du tenker pa utlosning", lo jeg. Og selv om Line var halvveis bortreist svarte hun med en latter, mens hun okte farten. Na begynte ristingen, jeg lot fingrene leke med klitten hennes og kjente sammentrekningene, deilig, fitta trakk seg sammen og strammet…og sa kom hun som et brak! Igjen! Hun loftet hodet mot taket og virkelig skrek ut sin nytelse og hortes ut som et av disse utrykningskjoretoyene hun altsa ikke har lov til a fore.

Resten av kvelden kan oppsummeres fort. Vi dusjet sammen og skrek av latter over trafikkregler og vare pussige opplevelser som larer og elev. Line betalte hotellet med et kredittkort av gull. Line bestemte hvor vi skulle spise. Hun sendte lysstraler av lykke fra disse fantastiske oynene sine og over pa mitt noksa biske markerte ansikt. Vi elsket i alle posisjoner pa dét hotellrommet, og klokken ni neste morgen hadde jeg hentet en nyreparert bil. Mmmm…jeg overrasket henne mens hun sto pa rommet og sminket seg, bare ifort et badehandkle. Nam!

Ja, jeg ble kat av synet, kat og euforisert. Tror det er normalt. Nei, tror? Det er normalt. Og hun var sa vakker. Ja, og sa disse ordene hennes; "Kan du ikke glemme de javla trafikkreglene fоr én gangs skyld, og kjore litt hardt med meg"?

Vi elsket opp mot en vegg med mine grove larerhender under hennes silkemyke rompe. Tar jeg feil? Pa meg virket det som om hun kom enda fortere enn dagen for, og minst lіke vatt. Jeg ble ogsa forlost. Og da hun satte seg i forersetet utenfor hotellet visste jeg at fra na av ville mye bli annerledes.

For a si det som det var: Hun kjorte som en prest tilbake til Oslo! Snorrette linjer, godt ut til siden, i hoyre kjorefelt. Aldri over fartsgrensen, men heller ikke under. Korrekt inn til sentrum. Ikke et regelbrudd, ikke en noling. Vi gled gjennom trafikken som nar jeg hadde pikken i bevegelse inni hennes vate og mottagelige fitte.

Og da vi sa adjo ved bilen og avtalte neste intensiv-time dagen etter, bare glapp det ut: "Hor, Line, tenker du det samme som meg"?

"Ja! Mot meg hjemme klokken ni, sa elsker vi en time for vi prover oss igjen". Og sa lo hun. Og ga meg еt smask av еt takk-for-i dag – kyss!

* * *

Slutten er kanskje lett а gjette? Min nydelige ratt-skatt gjennomforte resten av opplaringen pa rekordtid. Foran hver kjoretime elsket vi intenst og vi gjennomgikk reglene mens vi la mellom dyner og puter og virvar etterpa…og pustet ut. Forandringen var virkelig total!

Da oppkjoringsdagen kom hadde vi elsket i to timer fоr hun motte skjebnen hos Biltilsynet pa Rislokka i Oslo klokken ti blank. Jeg satte meg pa en benk med Dagbladet og sa Line og en eldre mann med harlos bakskalle kjore ut av omradet i BMW’en. Flott var. Sol og var, narmest forsommer. Forsokte a lese litt i Dagbladet, men doste av. Tross alt hadde jeg hatt en "heftig fysisk morgen".

Og plutselig: Noen rusket i meg. Line! Hun sa ned pa meg med et sorgmodig fjes; Jeg formelig spratt opp fra benken.

"Men ratt-skatt, hva er skjedd, gikk det til helvete"?

"Nei, jeg sto. Jeg HAR lappen. Tusen takk".

"Sa flott. Men hvorfor sa trist? Hva er problemet"?

"Jo, du sa at "etter boka" kan vi ikke fortsette nar jeg har fatt forerkort".

"Vet du hva", sa jeg og holdt rundt henne, "ikke misforsta na. Jeg vil ha deg, virkelig, men jeg er ikke innbilsk og jeg er noen ar eldre. Sa…men kjare ratt-skatt, na har du forerkort bade for bil og for meg. Sa du ma da ogsa fa bestemme litt? Si hva du vil, og jeg skal lytte".

"Vi skal vare kjarester", hvisket Line og nа smilte hun virkelig stort! Jeg kjente at jeg ble helt varm innvendig. "Og du, husker du hva du sa om bilister én gang? Nemlig at de fleste tror de er utlart nar de har fatt forerkort, mens mange av dem godt kunne fatt bade oppfolging og ekstraundervisning".

"Ja, OK, jeg sa vel det"….

"Vel, jeg har forerkort na, men jeg er bade ydmyk og dessuten enig. Kan vi dra hjem til meg og ta noen ekstrarunder, gjerne med én gang"?

* * *

Og…ja da. Opplaringen fortsetter. Vi er kjarester enna. Trafikken? Dén takler vi begge som om vi skulle ha brukt Toko glidemiddel.