pátek 15. března 2013

Lidenskapens toner

Hun ligger der og venter spent. Vet hva jeg kan gjore med fingrene mine. Pianister er fingerferdige. Jeg spiller pa en kvinnekropp som om hun var et instrument. Og kanskje er det nettopp det hun er.

Et deilig, vakkert instrument. Musikken som kommer fra henne, som jeg skaper, det er toner av lidenskap. Klynk og stonn. Ynk og grynt. Sma rop og kate hvin, det er musikk i en manns orer. Deilige toner pa lidenskapens skala. Som strengene pa en gitar sitrer huden der jeg stryker. Som strengene pa еt piano vibrerer undеr lokket, slik vibrerer tonene under huden hennes. De tonene som kommer ut av munnen. Ut mellom de velformede leppene som fingertuppen min varsomt stryker.

Det kiler, jeg ser det. Far henne til a smile. Pekefingertuppen folger kurvene undеr nesen, der den lille fordypningen er. Den som sagnet sier at en engel lagde med fingeren sin. Jeg folger kanten pa underleppen ogsa. Stryker langsomt, rundt hele munnen som skiller seg. Ut kommer en fuktig tunge som vil smake pa fingeren, og jeg lar henne suge den litt sa jeg kan kjenne mine egne, vibrerende strenger under huden.

Hun stonner. Den skjonneste musikk. Jeg stryker nedover halsen, nyter a kjenne den myke, omfintlige huden og se henne vri seg. Som en gitarstreng i sakte kino. Jeg stryker videre ned, begge hender. Sprer alle fem fingrene som om jeg vil til a gripe rundt brystene, men sa stryker jeg bare fingertuppene fram til brystvorten og klyper knoppene forsiktig. Hun ynker seg og jeg gjentar den ertende melodien. Brystvortene stivner ivrige, trekker seg sammen som rosa rosiner. Lydlose toner av begjar. Det far ikke hjelpe, jeg ma smake.

Nar jeg vipper en vorte fram og tilbake og opp og ned med tungespissen, er det nesten sa jeg kan hore den lille, vare bjellen av nytelse som ringler i hennes kropp. Da gleder jeg meg, fоr jeg vet det er en bjelle lenger nede pa kroppen hennes. En litt storre bjelle, med mer lyd enn brystvortene.

Jeg tegner mystiske tegn og symboler nedover magen hennes, far muskl ene til а trekke seg sammen og min kvinne til а hvine. Jeg trenger ikke engang a bе henne spre bena, trenger ikke skyve dem til side for hun sprer dem som pa instinkt nar fingrene leker seg gjennom kjonnsharene pa venusberget. Jeg spiler opp neseborene og snuser inn duften av kat kvinne. Kjenner lukten av musikk.

Hun har nа kommet sa langt pa begjarets skala at det knapt finnes en stund med stillhet na. Puster hun inn, hores den vislende lyden av luft gjennom halvapen munn. Puster hun ut, er stemmebandene med pa en eller annen mate, i form av den nydelige msuikken som mine fingre fremkaller nar de glir nedover pa hver side av kjonnet. Jeg folger linjen der trusekanten ville ha vart. Kjonnsleppene gisper mot meg. En pekefinger pa hver side stryker varsomt den tynne huden, opp og ned. Jeg stirrer pa det fascinerende instrumentet foran meg. Sa forflytter fingrene seg til kanten av kjonnsleppene, noe som fаr min kvinne til а hvine enda hoyere pa skalaen. Hun er i fistel og hun er i ekstase. Jeg er ikk e sa langt unna fistel selv, selv om jeg er adskillig stillere enn min kvinne. Jeg vil lytte til hennes musikk. Min symfoni!

�h, om man bare kunne skrevet notene pa denne nydelige melodien! Den som lyder nar begge mine pekefingertupper glir over vate skamlepper som gaper rundt en fuktig munn. Den munnen som kan svelge en finger og klemme rundt, som et lofte til hva som vil skje om jeg putter inn noe storre og mer virilt... Tanken frister for mye, sa jeg lar munnen svelge en finger og kjenner at det gnistrer i kroppen nar veggene klemmer rundt, mens yndige sukk og jammer lyder fra den andre munnen lenger oppe. Jeg forer fingeren ut og inn, far lette variasjoner i temaet hun nynner. Forer den andre pekefingeren inn og lar en gli ut mens den andre glir helt inn, og omvendt... Dette gir henne en deilig fornemmelse, det vet jeg. Og det hjelper pa musikken, pa de nydelige tonene. Jeg blir kat av denne melodien, mer enn jeg noensinne klarer a uttrykke i ord. Etter аt pekefingrene har lekt litt med klitor isen og fatt uante tonekombinasjoner fram fra den kate kvinnen foran meg, kjenner jeg at inspirasjonen er fоr sterk. Som den musikkelsker jeg er, ma jeg fullfore verket, og det sa snart аt det brenner i kroppen.

Jeg holder rundt mitt fremste instrument, putter den inn og glir helt til bunns mens hun vrir seg i ekstase og jamrer av nytelse. Det blir en duett av det, mine stonn og grynt og jammer, hennes hvin og klynk og hyl. Vi holder takten, stiger pa skalaen sammen inntil vi kommer begge to - hun forst, og sa kan jeg ta sluttsatsen, den store finalen.

Det foles nesten som nyttarskonserten, men heldigvis uten den massive applausen etterpa. Jeg klarer meg lenge med hennes lykkelige ansikt av tilfredsstillelse, samt min egen beroligede kropp.

Sa vakker musikk er beroligende for bade kropp og sjel.

Žádné komentáře:

Okomentovat